Filmtips fra Sølvberget
10 varierte, håndplukkede anbefalinger for lange sommernetter eller regntunge dager.
Skrevet av Magnus Cappelen.
1. Booksmart (2019) - for skoletrøtte nerder og flaue foreldre
Regi: Olivia Wilde
Smarte high school-komedier er sjelden vare. Om to skoleflinkiser som i siste innspurt på high school får et innfall om hva de har gått glipp av ved å bore nesen ned i skolebøkene. Hvordan kan de ta igjen det tapte på veldig kort tid? Pinlig utsøkt av Beanie Feldstein og Kaitlyn Dever som henholdvis Molly og Amy.
2. Some Kind of Heaven (2019) - drømmen om en solfylt pensjonisttilværelse
Regi: Lance Oppenheim
Aaah, ingen bekymringer, sang og jevnlige margaritafester. På papiret en forlokkende pensjonisttillværelse i et Florida-resort. Alt er selvsagt ikke solskinn i denne absurde dokumentaren hvor man treffer fargerike karakterer både med og uten sjarm.
3. A Guide to Recognizing Your Saints (2006) - oppvekst i storby New York
Regi: Dito Montiel
Basert på sine memoarer regidebuterte Dito Montiel med dette forbigåtte oppvekstdramaet med et fabelaktig ensemble skuespillere som Shia LaBeouf, Rosario Dawson, Robert Downey Jr og Channing Tatum. En selvbiografisk fortelling og tilbakeblikk til kokende sommer i New York på 1980-tallet.
4. Lise & Snøpels (2021) - karma for store og små
Regi: Denisa Grimmová, Jan Bubenícek
Selv om Tsjekkia har lang tradisjon for animasjon er det ganske sjelden vare å se animert dukkefilm fra den kanten her til lands. Formmessig er dette befriende avveksling fra den digitale animasjonen som pøses ut på kino. Usedvanlige vennskap gir ofte grobunn for fine interessante fortellinger, som her om en mus og en rev. Gjenkjennende og passe livsfilosoferende for barn i alder 6 pluss.
5. Rocks (2019) - oppvekst i storby, London
Regi: Sarah Gavron
Selv om vi snakker oppvekstdrama i storby igjen så har muligens "Rocks" mer til felles med den franske Girlhood (anbefales også) og Andrea Arnolds "Fish Tank" enn overnevnte " A Guide To...". Både "Girlhood" og denne har vellykkede og velgjennomføte framgangsmetoder med å hyre ikke-profesjonelle skuespillere i utforsking av en brå overgang fra barn til voksen. Naturalistisk, tidvis vondt, men med en imponerende sjarme og energi.
6. Sexy Beast (2001) - gangsterpensjonister i syden
Regi: Jonathan Glazer
"Just when I thought I was out, they pull me back in" er et velkjent Michael Corleone-sitat. Litt samme følelsen her hos den britiske gangsteren spilt av Ray Winstone som ser fram til late solfylte dager i kontrast til sin kriminelle fortid. Den mildt sagt kompromissløse gangstersjefen vil det annerledes. Og Ben Kingsley er konge, i en karakterskildring som vasker bort alle minner fra hans rolle som Gandhi. Kriminelt underholdende.
7. Lille jente (2021) - obligatorisk dokumentar i Skeivt Kulturår 2022
Regi: Sébastien Lifshitz
Fransk dokumentar om å være født i feil kropp. Jenta Sasha er biologisk sett gutt. En dokumentar som går tett på et tøft lite barn som sammen med foreldrene sliter med å få omgivelsene og skole til å behandle henne som den hun er. Denne kjenner man i magen. Det har man jo godt av.
8. Life of Deception (aka The Nest) 2020 - jippi, jappetid
Regi: Sean Durkin
Det er jappetid og luksusfellen, heldigvis uten at Durkin gjør dette om til et neonopplyst 1980-talls-karneval. Velspilt av Jude Law og Carrie Coon om kapitalisters pengejag og fasade uten behov for å gjøre det «Exit-drøyt». Denne kom litt ut av det blå i fjor og var overraskende bra.
9. The Holy Mountain (1973) - hinsides surrealisme
Regi: Alejandro Jodorowsky
Dette er en film som aldri kunne blitt produsert i 2022. Ikke det at verden ikke besitter kreative sjeler som Jodorowsky lengre, men denne overdådige analoge psykedeliske reisen mot en høyere bevissthet (eller noe sånt) er et produkt av sin tid og en energisk multikunstner. Det er reisen som betyr noe. Og reisen; den er fargerik, absurd morsom, overambisiøs og symboltung. Alt dette uten å ta seg selv for høytidelig. Far out, man!
10. Atlantis (2019) - ukrainsk dystopi, år 2025
Regi: Valentín Vasyanovitsj
Da "Atlantis" ble lansert for 3 år siden, må jeg innrømme at jeg tok det for det det var: en dystopi. Vi oversvømmes jo av dystopiske framtidsskildringer hele tiden. Å se den i dagens kontekst gir frysninger av den vonde sorten: Ukraina i 2025, et ødelagt land med traumatiserte mennesker etter en storkrig mot Russland. Det er en vakker og hard film, sobert og stille fotografert. Anbefales på det varmeste, men kanskje ikke til fredagskosen.
Publisert: 18.07.2022 Sist oppdatert: 18.07.2022
