Tarvelige, heslige og vemmelige

116 minutter • 1976 • 7,7

I en liten brakkeby utenfor Roma bor den enøyde Giacinto med sin familie, til sammen tyve personer fra fire generasjoner, som forsørger seg ved hjelp av veskenapping og prostitusjon. Foruten de som har riktig usle jobber. Giacanto selv bruker mesteparten av tiden på flasken og nekter å dele av den seddelbunten han ruger over som en verpesyk høne. Penger han har lurt til seg fra forsikringsselskapet etter å ha helt kalk i øyet. Det beste man kan si om ham, er at han i alle fall er konsekvent. Han behandler alle like dårlig. Men når tyrannen legger ned en storbrystet elskerinne i sin kones seng brister familiens tålmodighet. En kjempegryte med pasta settes på komfyren, krydret med pepper, basilikum – og rottegift. Et par, tre kilo. Men ingen aner hvilken seiglivet djevel Giacinto er.

Ettore Scola er kjent for sitt politiske engasjement. Han kritiserer i Tarvelig, heslig og vemmelig den glorifiserende måten å fremstille slumbefolkningen på: “I den borgerlige kulturen har den fattige alltid blitt fremstilt som et godt og positivt menneske og dermed blitt såvel de religiøse som marxistenes hellige ku. Slik er det ikke,” mener Scola: “De utstøtte som lever i samfunnets utkant under verst mulige forhold, blir naturligvis verre enn alle andre mennesker”.