Filmtips fra Sarpsborg bibliotek
Vil du ha mer enn lettbeint action når du ser film? Da er disse tipsene perfekte for deg.
Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen, rådgiver for formidling og arrangementer, Sarpsborg hovedbibliotek.
Tålmodighet er en cineastisk dyd.
Joda, det kan være praktisk å ha tilgang til tusenvis av filmer og serier akkurat når og hvor det måtte passe deg; fra sofaen, på bussen eller i parken. Men hva skjedde med den langsomme oppbyggingen av en fortelling, hvor både fremdrift, skuespillere og filmkameraet tar seg god tid? Det er på tide å ta en filmatisk pust i bakken, og legge vekk den ivrige «må klikke videre»-fingeren.
Her får du seks anbefalinger som garanterer hvilepuls.
Leviatan (regissert av Andrey Zvyagintsev)
Russerne har en lang tradisjon for saktefilm, med Tarkovskij som fanebærer. En av arvtakerne er Andrey Zvyagintsev, som lager meditative filmfortellinger kjent for lange tagninger, utsnitt som dveler ved detaljer, og historier om menneskeskjebner. I Leviatan skildrer han den lille manns kamp mot overmakt og korrupsjon på en vakker måte, elendigheten til tross.
En due satt på en gren og funderte på tilværelsen (regissert av Roy Andersson)
Roy Andersson er en kunstner med sitt helt egne formspråk. Filmene hans likner ikke på noen annet, og svensken er kjent for å bruke mange år på å ferdigstille hver enkelt av dem. Dette er tredje og avsluttende del i hans trilogi «om å være menneske», og hans kanskje lettest tilgjengelige film. Beksvart alvor og like beksvart humor i utsøkt harmoni.
Last and First Men (regissert av Jóhann Jóhannsson)
Dette er ingen lang film, men den krever allikevel sitt. Denne smått surrealistiske, men sublimt fotograferte svart-hvite fortellingen er løst basert på romanen ved samme navn fra 1930, skrevet av den britiske filosofen og sci fi-forfatteren Olaf Stapledon. Den kretser rundt skrekkscenariet om menneskets utryddelse, og hvordan verden slik vi kjenner den da vil bli seende ut.
Jóhann Jóhannsson er mest kjent som komponist, og rakk å lage uforglemmelige lydspor til flere filmer (deriblant «Sicario» og «Arrival») før han døde. Som regissør er han like mørk og mystisk.
He Dreams of Giants (regissert av Louis Pepe og Keith Fulton)
Finnes det en mer tålmodig og utholdende filmskaper enn Terry Gilliam? Han har fått legendarisk mange avslag, utallige trøkker i fleisen og støtt på finansielle problemer mer enn hvermansen. Men hva gjør han? Gir aldri opp! Denne dokumentaren er en bakom-film som gir heder til amerikaneren for å ha forsøkt i nesten 30 å realisere drømmeprosjektet: en filmfortelling basert på Cervantes’ Don Quijote. I 2018 lyktes han. Endelig.
In the Mood for Love (regissert av Wong Kar-Wai)
Et av filmhistoriens aller vakreste bidrag. Så enkelt kan «In the mood for love» introduseres. Alt fra de eksepsjonelle fargene og spillet mellom lys og skygge, til alt det usagte som ligger i lufta og vibrerer mellom hovedrollekarakterene Chow og Su; i blikkene, i bevegelsene, i måten de snakker til hverandre på. Dette er saktefilmens versjon av en ekstravagant bløtkake med lag på lag med krem.
Ida (regissert av Pawel Pawlikowski)
Oscar-vinneren for beste internasjonale film i 2015 går sakte i dørene, på myke tøfler. Stillheten til tross, den er ikke redd for kontroversiell tematikk. Tro, tvil, familierøtter og tilhørighet behandles med følsomhet av regissør og manusforfatter Pawlikowski, med en fortelling lagt til 1960-tallets Polen, i de svarte etterdønningene av andre verdenskrig. Agata Trzebuchowska debuterte med rollen som den unge novisen Ida, og spiller med imponerende troverdighet og autoritet.
God film!
Publisert: 04.05.2021 Sist oppdatert: 04.05.2021
