Filmtips fra Bærum bibliotek
Trenger du en alternativ inngang til den amerikanske valgkampen? Vi tipser om to svært underholdende dokumentarer relatert til amerikansk politikk. I det stadig økende utvalget av kvalitetsfilmer på Filmoteket, inneholder tipsene våre denne gangen også en god variasjon av eventyr, humor og action.
Av Elin C. Lien, avdelingsleder Bærum bibliotek Sandvika, Lars Petter Sveen, spesialbibliotekar voksenavdelingen, Bent Inge Hvitstein, bibliotekar (med ansvar for filmsamlingen på hovedbiblioteket) og Jo Scharning, spesialbibliotekar musikkavdelingen.
USA er på mange måter en nasjon full av motsetninger. Det er et sekulært land med markant skille mellom stat og kirke, men har også en sterk evangelistisk lobby som påvirker landet på alle måter, og ingen sittende president (ikke en gang den nåværende) ville funnet på å si at han ikke var troende. En del amerikanere er naturlig nok lei av denne snik-kristnifiseringen av det politiske liv, og Lucien Greaves bestemte seg rett og slett for å danne The Satanic Temple, en «religiøs» organisasjon som krever at der man planlegger å sette opp kristne symboler og statuer på offentlige områder, skal de også få representert sin religion – med en enorm statue av Satan. Det er med andre ord duket for komisk politisk gateteater.
Hail Satan? er en god og underholdende dokumentar om subversiv politikk og religionens rolle i det offentlige, samtidig som vi får se at ting sklir ut når noen kommer inn i en etablert organisasjon med sin helt egen agenda. Folk er folk, inkludert ironiske satanister.
Regissør Andrew Dominik er ein skjult favoritt, med kultklassikaren Chopper på samvitet før han drog til Hollywood. Der strevde han i mange år med å gjere ferdig meisterverket The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford, ein av dei beste filmane Brad Pitt har spelt i. Killing Them Softly er ikkje så god, den er rett og slett for lite ambisiøs. Men likevel er filmen uhyggeleg og beinhard, ikkje minst på grunn av det sakte tempoet og den harde kritikken av det amerikanske samfunnet. Ver også obs på alle dei nydelege smårollene som dukkar opp.
Der Oliver Stones Wall Street på 80-talet var ein liten eventyrfilm om slem kapitalisme, er Margin Call eit mareritt om alt som går galt døgnet før finanskrisen. Ta eit drøss av dyktige skodespelarar i eit utal av rollar, gi regien til ein av dei mest spennande regissørane frå USA på 2000-talet, J. C. Chandor, og du får Margin Call: Ein overraskande spennande og djuptpløyande film frå kontorlandskapet i dei øvre etasjane på Wall Street.
«Jeg gjorde det de sier om meg. Men jeg har gjort mye annet også». Slik innleder Anthony Weiner denne dokumentaren. Før ordførervalget i New York i 2013, leder han på meningsmålingene. Den svært frittalende og kontroversielle politikeren, gift med en av Hillary Clintons nærmeste rådgivere, har tilsynelatende fått en ny sjanse av velgerne. To år tidligere måtte han gå av som kongressmedlem, etter å ha sendt et mildt sagt upassende bilde til en kvinnelig følger på twitter. Han gjør avtale med et filmselskap om å lage en dokumentar om den kommende valgkampen. Etter kort tid kommer det frem at Weiner, under det pinlig komiske aliaset Carlos Danger, på nytt har sendt eksplisitte bilder til en kvinne. Det som skulle bli en dokumentar om hans tilbakekomst i politikken, blir i stedet en dokumentar om hans store fall.
Et fascinerende portrett av hvordan vi mennesker kan være vår egen verste fiende. Det er også svært interessant å følge personene rundt Weiner, både kona og medarbeiderne, som må avgjøre om de skal stå med ham i stormen, eller forlate det synkende skipet.
Dette er film nummer to fra den islandske regissøren Benedikt Erlingsson. Han følger opp den noe skakke tonen fra Om hester og menn fra 2013.
Halla er kordirigent på Island. Hun bærer også på en drøm om å få barn, nærmere bestemt å adoptere et barn, i en verden der det finnes mange som er født inn i fattige kår. Ved siden av den rolige tilværelsen som kordirigent, driver Halla også en annen virksomhet; hun er en miljøforkjemper, som bedriver en hemmelig kamp mot naturødeleggelsene på Island. Med pil og bue som våpen går hun løs på monstermastene. Sivil ulydighet kolliderer etter hvert med drømmen om barn, og Halla må bruke all sin list på å finne ut hvordan hun kan vinne begge kampene. På sin ferd gjennom det ville islandske landskapet, blir Halla også fulgt og akkompagnert av en musikalsk trio, slik vi av og til kan forestille oss at hendelsene i livet vårt kunne vært tonesatt. Her spres munterhet og alvor om hverandre, ispedd fine naturskildringer og mye menneskelig varme.
Dette er et lite mesterverk av en eventyrfilm, som er like vakker som den er brutal, og filmen får deg virkelig til å føle deg som et barn igjen, med all sin nysgjerrighet, skjønnhet og magi. Guillermo del Toro har alltid vært en kløpper på karakterdesign, spesialeffekter og estetikk, og Pans Labyrint byr på flere uforglemmelige skapninger og kulisser som oser av kreativitet og fortellerglede. Den er også en berg- og dalbanetur gjennom følelsesregisteret. I mine øyne Guillermo del Toros aller beste film!
Fitzcarraldo er det fjerde samarbeidet mellom filmskaper Werner Herzog og den helsprø, men svært talentfulle skuespilleren Klaus Kinski. Den har flere likhetstrekk med mesterverket Aguirre, hvor vi også følger en stormannsgal figur på oppdrag i Amazonas. I denne filmen strekkes det kreative samarbeidet og vennskapet til bristepunktet, og det blir det stor film av. En av de aller beste Herzog/Kinski produksjonene, sammen med nevnte Aguirre og Nosferatu. Fantastisk storslått produksjon og nydelige bilder!
Publisert: 21.10.2020 Sist oppdatert: 21.10.2020
