I etterkrigstidens Italia drømmer den hardt prøvede husmoren Delia om en bedre fremtid. Dette italienske dramaet er en alternativ Askepott-historie, med vakker scenografi og stemningsfull musikk.
Ukas fredagsfilm: C'è ancora domani (Vi har ennå i morgen)
Historien om Delia og hennes fremtidsdrømmer spilles ut i et etterkrigssamfunn i Italia, der det fortsatt diskuteres om livet under fascistene var bedre enn det som kom etter. Det er et samfunn som må heles etter lange krigsår, og ulmende bitterhet og åpne sår gjør flere ulykkelige, langt utover Delias mikrokosmos.
Det er også kontrastenes tid, og Delia befinner seg godt nede på rangstigen økonomisk, sosialt og kulturelt. Bosatt i en trang kjellerleilighet med tre barn og en ektemann som kjefter og slår og aldri blir fornøyd.
«Ikke slå henne så ofte, for da blir hun vant til det. En gang i mellom. Og skikkelig!», sier hennes svigerfar. Hvor lenge vil hun holde ut det triste livet med mannen sin, og hvordan kan hun komme seg ut av situasjonen?
Filmen har vunnet flere italienske og internasjonale filmpriser.
IMDb-score: 7,7
