Fredagsfilm // uke 19
Vi må aldri glemme.
Krig kaster lange skygger, og i etterkant av andre verdenskrig ble mange av nazistene stilt for retten og dømt. Ukas fredagsfilm er et portrett av en kvinne som skrev om rettssaken til den beryktede krigsforbryteren Adolf Eichmann i Jerusalem på begynnelsen av 1960-tallet.
Ukas fredagsfilm: Hannah Arendt
Frigjøringen og etterspillet
Frigjøringen av Norge fra Tysklands stramme grep 8. mai 1945 markerte slutten på tunge år i Norge, og brakte med seg et løfte om bedre tider. Men i kjølvannet av den store verdenskrigen måtte det tas et oppgjør med dem som hadde begått brutale og forferdelige handlinger. Ikke minst ble det viktig å forstå hvorfor så mange kunne utføre jobben med slik brutalitet og ondskap, for å sikre at det aldri skjer igjen.
Adolf Eichmann anses som en av arkitektene bak Holocaust, og fikk ansvar for å håndtere identifiseringen og massedeportasjonene av jøder til ghettoer og konsentrasjonsleire i Øst-Europa. Etter krigen lokaliserte jøden Simon Wiesenstahl ham i Argentina. Han ble pågrepet av Mossad og saken mot ham ble ført i Jerusalem i 1961.
Hannah Arendt og «ondskapens banalitet»
Hannah Arendt var en politisk teoretiker som dekket rettssaken for The New Yorker. I den kontroversielle artikkelen hennes beskrev hun Eichmann som verken spesielt antisemittisk eller psykopatisk, men opptatt av å fremme sin karriere. Hun fant ikke spor av hat eller skyldfølelse, og refererte til ham som legemliggjøringen av «ondskapens banalitet». Til tross for kontroversene rundt hennes analyse av rettssaken, regnes Hannah Arendt som en av sin tids store tenkere.
Publisert: 08.05.2025 Sist oppdatert: 08.05.2025
